Jeg så nettopp et program på TvNorge som handlet om en familie som ble offer for en poltergeist. Det er vistnok det best dokumenterte tilfelle av paranormale fenomener gjort så langt. Jeg finner det ganske spennende med sånne merkelige uforklarlige ting – når man ikke sitter midt oppi det selv såklart…
Da jeg var yngre bodde jeg sammen med mamma, pappa og mine to yngre søsken i en stor trevilla i høyden av byen. Vi flyttet inn da jeg var seks år da mamma ble gravid. Lillesøster kom straks til verden, og to år seinere kom lillebror. Fra jeg fra seks til jeg var 13 hadde vi alle soverom i andre etasje. Jeg kan ikke huske første gangen jeg merket at det var noe merkelig som foregikk, men jeg kan huske at jeg ikke likte å være alene hjemme. Siden det var en trevilla var det naturlig nok mye knirking og banking, men jeg følte alltid at ting ikke var helt normale.
Jeg kan huske trettenårs dagen min. Jeg fikk lov til å be hele klassen, og vi fikk feire helt til 11 – alene! Mamma skulle komme hjem halv tolv så jeg fikk tid til å rydde det verste bort. Da festen var over la jeg meg på sofaen for å vente på mamma. Jeg hørte henne på trappa og sprang mot verandadøra for å vinke, men det var ingen der…. Jeg la meg på sofaen igjen. Igjen hørte jeg henne og sprang bort til døra. Ingen der. Dette skjedde flere ganger. Til slutt var jeg livredd. Jeg krøp under et teppe og lå der å hørte på trappelydene. Opp og ned, opp og ned. Det kjentes ut som en evighet. Til slutt kom mamma…
Jeg og en venninne hadde en merkelig vane i helgene; vi satte klokka på ringing i firetiden på natta, også sneik vi oss opp og ut i gatene og syklet rundt og så på midnattsola.
Denne gangen var det venninna mi sin tur å komme til meg. Jeg hadde latt kjellerdøra så oppe så hun kunne vente i gangen. Hun kom klokken fire som avtalt, og satte seg for å vente. Hørte skritt på kjøkkenet som var rett over hodet. Det var veldig lytt der, for det var kun tynne treplanker i gulvet, hun hørte lett hvor lydene kom fra. Hun hørte at noen gikk i gangen. Hun hørte lyden av sko som dunket i gulvet, og at en person satt seg hardt i en stol. Så ble det stille. Hun ventet og ventet, og da ngen kom så gikk hun bare. Dagen etter ringte hun meg for å kjefte. Hvorfor i pokker hadde jeg bare gått og lagt meg igjen, hun var jo der!? Trodde jeg ikke hun skulle komme?
Jeg ble stor i øynene, for jeg hadde glemt å stille klokka, og hadde ikke vært våken i det hele tatt… Hun ble livredd og nektet å komme til meg på natta flere ganger.
Etterhvert som søsknene mine ble eldre forlangte de hvert sitt rom, og det ble til at jeg flyttet ned i kjelleren. Jeg likte ikke å være alene der, og kjøpte meg et Marsvin, en rolig liten krabat. Rommet jeg hadde i kjelleren var egentlig ment som en liten hybel. En kom først inn i kjøkkendelen, også var det en åpning uten dør, også kom en inn i stue/soveromsdelen. Jeg hadde marsvinet i kjøkkendelen. En natt da jeg skulle sove fikk jeg plutselig skikkelig gåsehud over hele meg - og 2 sekunder seinere begynte marsvinet å pipe som en tulling. Jeg turte ikke røre meg. Jeg hørte at den sprang rundt i buret som en villmann og den peip og peip. Dette varte kanskje i 2-3 minutter, også var det over. Jeg rørte meg ikke, og sovna til slutt.
Dagen etter, da jeg våknet tenkte jeg ikke mer over det. Jeg stressa på skolen og stressa hjem igjen. Gikk ned på rommet mitt, og da jeg kom inn på soveromsdelen fikk jeg sjokk. Alle bildene, plakatene, utklippene og diverse sånn småting som jenter ofte har på veggene sine – var borte!
Jeg ble fly forbannet, trodde det var lillesøster. Men mamma hadde vært den siste som gikk fra huset, og jeg var den som kom hjem først.
Jeg var helt i sjokk. Jeg så i alle søppelbøttene i hele huset, fant ingenting. Så rundt om kring i hele huset, men fant ingenting. Ikke før jeg bøyde meg ned for å se under sofaen på rommet mitt. Der lå det en fremmed pose.
Med sjelvende hender tok jeg tak i posen og dro den fram, og – jeg kødder ikke – det var som å være i en skrekkfilm. Jeg åpnet den sakte, og der lå det. Alt sammen – revet opp i tusenhvis av biter. Den øverste biten kjente jeg igjen, den hørte til en SKOFUS reklame som var i en katalog jeg hadde ved sengen. Det var revet ut en spesiell ting, en setning som en bever eller et eller annet dyr sa helt i slutten av katalogen. Den var helt perfekt revet ut, og det sto "Jeg gleder meg til å se deg". Herregud jeg fikk fnatt.
Jeg sprang opp på kjøkkenet og hylte som en gal. Mamma og pappa prøvde å roe meg ned, men jeg var helt i fistel. Da de til slutt fikk roa meg ned forklarte jeg hva som hadde skjedd. Jeg tømte papirbitene over bordet, og begynte å studere de. Alt var revet i bitte bitte små biter. Jeg kunne gjenkjenne det meste. Alt stammet fra ting som hadde vært rundt senga mi, bortsett fra èn ting.
Dagen før hadde jeg leitet etter en sykkelkatalog, jeg skulle kjøpe ny sykkel og hadde kryssa av i katalogen hvordan jeg ville ha. Vi skulle kjøpe dagen etter, men jeg fant ikke katalogen! Leita som en galing, men ikke pokker om jeg fant den. Og nå lå den forran meg… revet i tusen biter.
Jeg har opplevd mye rart i det huset.. Flere ganger har jeg hørt tastelyder fra tastaturet midt på natta, trappelyder, banking, ting som har blitt borte som jeg har funnet igjen på de sykeste steder, og marsvinet mitt klikket flere enn en gang skal jeg love deg. Spesiellt ille ble det den gangen vi totalrenoverte kjøkkenet. da merket hele familien det.
Det har skjedd flere skumle ting i det huset, jeg kunne sikkert skrevet en hel bok om det. Det er ikke ting jeg tenker på til vanlig for jeg har ikke bodd i det huset på seks år, men jeg husket det plutselig så godt etter dette programmet.
Jeg har derfor ingen problemer med å tro på andre som har opplevd paranormale ting, for jeg har opplevd det selv. Mange mange ganger.
Fikk mannen min til å ta den etterpå, og her er hva han fikk til svar:
